Refinansiering av lån og gjeld

Når du søker om refinansiering, oppgir du hvilke lån og kreditter du ønsker å samle, og hvor mye som gjenstår på hver av dem. Långiveren kredittvurderer deg og henter informasjon om gjelden din fra Gjeldsregisteret.

Blir søknaden innvilget, brukes det nye lånet til å innfri de gamle lånene. Hos mange långivere skjer innfrielsen direkte, slik at du slipper å betale ut hver enkelt kreditor selv. Deretter betaler du bare ned på det nye lånet.

Etter refinansiering bør du avslutte eller redusere kredittrammene på kortene du har betalt ut. Hvis ikke, er det lett å bygge opp ny gjeld på toppen av refinansieringslånet.

Refinansiering av gjeld kan være aktuelt i flere situasjoner:

• Du har kredittkortgjeld eller små forbrukslån med høy effektiv rente.
• Du har flere lån med ulike forfallsdatoer og mister lett oversikten.
• Økonomien din har blitt bedre siden du tok opp lånene, og du kan få bedre vilkår i dag.
• Du betaler mange termingebyrer hver måned fordi gjelden er spredt på flere kreditorer.
• Du ønsker en fast plan for når gjelden skal være nedbetalt.

Refinansiering er mest effektivt når den nye renten er tydelig lavere enn snittet av gjelden du har i dag.

Når du samler flere lån og kreditter i ett refinansieringslån, erstattes mange små avtaler med én ny. Du får én rente, ett termingebyr og én forfallsdato i stedet for flere.

Et forenklet eksempel: Har du tre kredittkort og et smålån med til sammen fire fakturaer og fire termingebyrer, kan refinansiering redusere dette til én faktura. Samtidig blir det lettere å se hvor mye du skylder og når gjelden er nedbetalt.

Vær oppmerksom på at kredittrammer som står åpne fortsatt kan telle med når banker vurderer deg senere. Det kan derfor være lurt å si opp kort du ikke trenger etter refinansieringen.

Kravene varierer mellom banker og låneformidlere, men disse er vanlige ved refinansiering uten sikkerhet:

• Minimumsalder, ofte mellom 18 og 25 år avhengig av långiver.
• Fast inntekt over et visst nivå.
• Norsk personnummer, bostedsadresse og bankkonto.
• Ingen betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker.
• Godkjent kredittvurdering, der blant annet gjeld, inntekt og faste utgifter vurderes.

Långivere skal også følge utlånsforskriften, som blant annet setter grenser for hvor stor samlet gjeld du kan ha i forhold til inntekten din. Se hver tilbyders detaljside for kravene som gjelder hos dem.

Refinansiering uten sikkerhet betyr at du ikke stiller bolig eller andre eiendeler som pant. Søknaden er ofte rask og enkel, men renten er høyere fordi långiveren tar større risiko.

Refinansiering med sikkerhet innebærer vanligvis at forbruksgjelden legges inn i boliglånet eller et lån med pant i bolig. Renten kan da bli betydelig lavere, men gjelden blir sikret i boligen din, og nedbetalingstiden blir ofte lang. Det krever også tilstrekkelig egenkapital i boligen.

Hvilken løsning som passer best, avhenger av gjelden din, boligsituasjonen og hvor raskt du ønsker å bli gjeldfri. Sammenligningen på denne siden gjelder refinansiering uten sikkerhet.

Refinansiering er ikke alltid riktig løsning. Det passer dårlig hvis det nye lånet har høyere eller tilnærmet lik effektiv rente som gjelden du har i dag, eller hvis gebyrene spiser opp besparelsen.

Det er heller ikke lurt å refinansiere bare for å få lavere månedsbeløp ved å strekke ut nedbetalingstiden, dersom det gjør lånet vesentlig dyrere totalt. Har du allerede betalingsproblemer, inkassosaker eller betalingsanmerkninger, kan et nytt lån forverre situasjonen. Da kan det være bedre å kontakte kreditorene direkte eller få gratis veiledning fra NAVs økonomirådgivning.

Refinansiering brukes til å erstatte gjeld du allerede har, mens et vanlig forbrukslån brukes til nye kjøp eller formål. Vilkårene kan være forskjellige: mange långivere tilbyr høyere lånebeløp og lengre nedbetalingstid ved refinansiering enn ved vanlige forbrukslån.

Trenger du finansiering til noe nytt, kan du sammenligne forbrukslån. Vil du vite mer om å samle gjeld, se samle lån og refinansiering av kredittkortgjeld.